4. oktober 2022
Tekststørrelse
Kontrast
UHELDIG PASSIVITET: Flyktninger som blir sittende passive over tid mister trua på seg selv, og veien ut i jobb blir lenger enn nødvendig, skriver Velferds redaktør Tore Kristensen i denne lederartikkelen.

Sett flyktningene i arbeid

Ved å delta i det daglige arbeidet på mottaket får flyktningene en meningsfull hverdag mens de er på vent. De som blir sittende passive over tid mister trua på seg selv, og veien ut i jobb blir lenger enn nødvendig, påpeker Velferds redaktør.

OMFATTENDE KRITIKK: Vi tror Nav-ansatte flest gjør så godt de kan og har forståelse for at de kan være lei av den omfattende kritikken som rettes mot etaten. Men Nav-systemet har alvorlige svakheter som må rettes opp, skriver Velferds redaktør i denne lederartikkelen.

Navet i velferdssamfunnet

Det vil nødvendigvis komme stormer rundt navet i velferdssamfunnet. Men hvis Nav klarer å utvikle en kultur der man lærer av tidligere feil vil stormene bli færre, mener Velferds redaktør.

MÅ ENDRE HOLDNING: «LO og NHO må fortsette å sette fokus på svart arbeid og det offentlige apparatet må innrettes bedre for å sette en stopper for uvesenet. Men det vil være en umulig oppgave hvis ikke hver enkelt av oss endrer holdning», skriver Velferds redaktør i denne lederartikkelen.

Det er typisk norsk å kjøpe svart

Vi taper anslagsvis 35 milliarder skattekroner årlig på grunn av svart arbeid. Det kunne blitt mye god felles velferd for det beløpet, konstaterer Velferds redaktør.

VIKTIG AKTØR: Monsterbedriften er et forbilledlig eksempel på en sosial entreprenøren som bidrar til å fylle igjen huller i velferdssamfunnet, påpeker Velferds redaktør i denne lederartikkelen.

Offentlige barrierer

Riv ned de offentlige anbudsbarrierene så det sosiale entreprenørskapet får gode vekstvilkår også i Norge! Det vil være en vinn-vinn-situasjon for velferdssamfunnet, mener Velferds redaktør.

UAVHENGIG AV SYSTEMET: – Det er viktig at vi har en fri og uavhengig stilling. Vårt arbeid er basert på tillit, og vi tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov, sier leder for Personlig ombud-prosjektet i Oslo, Ellen Eriksen (t.v.) og personlig ombud Gro Tingelholm til magasinet Velferd. Ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, påpeker Velferds redaktør i denne lederartikkelen.

Jungelhjelpen

I Oslo bidrar personlige ombud til at folk kommer seg raskere gjennom den offentlige jungelen og over i meningsfull aktivitet. Personlig ombud bør bli et tilbud til mennesker over det ganske land, mener Velferds redaktør.

SJEKKER IKKE BJELKEN: At ansatte i Nav gjør feil må vi regne med. Det som forundrer oss, er at Arbeidsdepartementet ikke ønsker å få regnet på hvor stort beløp det er som finner veien ut av felleskassa som følge av Nav-ansattes feil, skriver redaktør Karin Helene Haugen i denne lederartikkelen.

Tell egne feil også – ikke bare andres

Det kan være mer å hente økonomisk på å få bukt med saksbehandlingsfeil i Nav enn på å avsløre trygdesvindlere. Da er det påfallende at dette problemet ikke får like stor oppmerksomhet fra Arbeidsdepartementet som trygdesvindel.

TANKEVEKKENDE REAKSJONER: Noen foreldre klagde på at barna ble skremt da Cerrie Burnell, som er født med én hånd, dukket opp som programleder på barne-TV. «Det sier noe om hvor lite vi er vant til å se folk med ulike funksjonshindringer i vanlige TV-programmer,» skriver Velferds redaktør i denne lederartikkelen.

Hvem som jobber et sted, avgjør hva som blir gjort

BBC jobber målrettet for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne. De innså at programinnholdet deres henger nøye sammen med hvem de har som medarbeidere.
< />< />MOTVIRKER FORDOMMER:</ /> Brobyggeren Ayyan Yasiin har erfart hvordan hun kan bruke sine erfaringer og sin kjennskap til det somaliske miljøet til å motvirke misforståelser og fordommer på begge sider av bordet.</ />

Slipp brobyggerne til!

Det er mye som har låst seg fast i et gjensidig negativt syn mellom somaliere og Nav. En vei ut av uføret kan være å ansette ressurssterke somaliere som brobyggere, for de finnes.
INKLUDERINGSKOMPETANSE: Etter over 10 år med IA-avtalen er arbeidsmarkedet overmodent for tiltak som retter seg mindre mot å flikke på de arbeidssøkende og mer mot arbeidsgivernes inkluderingskompetanse, skriver Velferds redaktør Karin Helene Haugen i denne lederartikkelen.

Hvor lett er det egentlig å komme inn?

Hvordan det egentlig har gått med høyden på terskelen inn i arbeidslivet i de rundt 10 årene som IA-avtalen, avtalen om et inkluderende arbeidsliv, har eksistert: Er terskelen blitt høyere eller lavere?
Kulturdepartementet, Anniken Huitfeldt, statsråd.  Foto: Ilja C. Hendel

Utfordringer i kø for ny arbeidsminister

Arbeidsgivere som snylter på ordningen med arbeidspraksis. Useriøse arrangører av arbeidsmarkedsopplæring. Nav-ledere som sminker sine rapporter. Det er blant utfordringene arbeidsminister Anniken Huitfeldt bør gripe fatt i.
Levert av CustomPublish AS